Her kommer det et reisebrev fra våre 8 uker I Thailand.
I begynnelsen gikk tiden ganske sakte, men nå er det sånn at ukene bare flyr avgårde….
Som dere sikkert vet, var lite av turen planlagt på forhånd og da vi landet i Bangkok tirsdag formiddag, 27. november visste vi ikke hvor ferden gikk videre.
Etter “kron og mynt” bestemte vi oss for Koh Chang. Østover, ikke langt fra Kambodsja. Fin øy. Stille og rolig. Hadde både bassenget og stranden nærmest for oss selv. For min del var uken der ikke den beste. Ibens hjemmelengsel var grusom å takle. Ca 10 ganger daglig ville hun hjem til Dagaliveien 5, og jeg lurte på hva i all verden vi hadde dratt henne med på!!
Dette har heldigvis gitt seg helt. Hun prater fremdeles mye om familien og vennene sine hjemme i Norge. Men hun er nå en liten SOL, helt inneforstått med at vi nå er på “den lange reisen”, at det bor noen andre i huset vårt, og at vi ikke skal hjem på lenge enda.
Leas “bortføring” på Koh Chang var heller ikke noe særlig stas!
2 av rengjøringspersonalet på hotellet bestemte seg for å ta med seg Lea en tur hjem uten å ha spurt meg først. De spurte bare om hun ville sitte på litt scooteren deres. Før jeg visste ordet av det forsvant de ut på hovedveien og ble borte.
Tror aldri jeg har lagd mer rabalder i hele mitt liv. De 2 damene ble oppringt fra resepsjonen og kom tilbake etter 10 minutters tid. De lengste 10 minuttene i HELE mitt liv!
(Christian lå på stranden og hadde massasje og ante fred og ingen fare.)
Det eneste bra som kom ut av den hendelsen er at Lea har blitt litt mer skeptisk til fremmede og om noen skal stjele henne. Hun forsvinner aldri ut av synsrekken vår og sier nå alltid ifra hvor hun skal. Og jeg fikk en skikkelig påminnelse om hvor fort ting kan skje.
Lea har det som plommen i egget. Tror ikke hun har hatt hjemmelengsel en eneste dag. Hun får seg nye venner overalt og er vedig åpen for alt som er nytt. Hun har lært seg å svømme, (er som en fisk i vannet bade med og uten dykkemaske og snorkel), stå på hendene i vannet, blåse tyggegummibobler og ellers er det veldig mye “hopp og sprett og tjo og hei” som hun selv sier. Hun plukker også opp endel engelsk ettervhert.
Både Lea og Iben syns det er litt trist å ikke få lov til å kose på alle kattene og hundene vi treffer overalt. Vi prøver også å fortelle Lea at hun heller ikke burde kose på frosker, kakerlakker, gekkoer eller eremittkreps…..og heller ikke ta dem med på båttur eller inn i bungalowen vår!
Etter en uke på Koh Chang dro vi med fly til Krabi, og videre ut til Railey Beach. Veldig vakkert……men dessverre ikke der vi bodde. Hadde bestilt hotellet på forhånd, og prøvd å være litt økonomiske. Så vi endte opp på feil side, med en gjørmete, søplete strand og et shabby hotel. Heldigvis bare 3 dager der.
Så bar det videre til Koh Lanta. Her hadde vi også booket på forhånd og ble veldig skuffet med en gang vi kom. Særlig fordi tidevannet var så lang ute at det var umulig å bade! Men de 8 dagene vi tilbragte der har sålangt vært et av høydepunktene på turen. Stranden var fin bortsett fra et par timer om dagen. Og jentene badet i bassenget uansett. Og veldig bra mennesker der. Både de ansatte og den lille gjengen vi etterhvert ble vi som bodde der. Stort sett bestående av briter i alle aldere, (fra hippier i 60 års aldreren til backpackere i 30 årene.) og thaier.
Christian og de andre ble også med og så på broren til bartenderen Toffee, (Suleiman på 50 år) på thaiboksekamp, sammen med resten av gjengen.
Selv tok jeg et 5 timers thai kokkekurs mens vi var der. Veldig bra! Så nå kan dere vente dere smakfulle middager. Suppeposens tid er forbi! J
Deretter gikk turen til Phuket, og julefeiring med Elisabeth, Johan-William og Carl-Otto. (Moren og halvbrødrene til Christian på 13 og 15 år.) Stor stas for Lea og Iben å treffe farmor og onklene sine.
Var i utgangspunktet veldig skeptisk til Phuket, men ble gledelig overrasket. I allefall over Bangtao Beach, der vi bodde. Men helt klart litt mer vestlig og adskillig dyrere enn andre steder i Thailand. Men vi trivdes såpass godt at vi ble en uke ekstra etter at familien dro hjem 29. desember.
Og nyttårsfeirngen på stranden der var virkelig et høydepunkt!
Bussturen på 5 timer fra Phuket og sydover til Trang gikk forbausende bra, selv om jeg av og til satt med hjertet i halsen og lukkede øyne da bussjåføren foretok noen heller risikable forbikjøringer…..
Etter en natt på hotell i en liten by som heter Trang, dro vi ut til Koh Lipe, hvor vi er nå. Har allerede vært her i 2 uker, og vi trives utrolig godt. Et lite paradis! Øya ligger langt uti havgapet. Bare en time med båt fra Lankawi (Malaysia). Stille rolig, passe mengde turister, vennlige mennesker, ingen biler, ingen go-go barer, krystallklart turkist hav og det beste snorkle/dykkestedet hittil.
Jeg har tatt et 4 dagers PADI open water course og er nå en DYKKER!! J Har hatt 4 times dykk på 12, 14, 15 og 18 meter. Utrolig kult.
I går kveld var Christian på Full Moon Party på stranden. Han kom hjem 04:40 i dag tidlig så han ligger enda og sover.
Jentene våknet klokken 07:00 i dag tidlig. Plasserte de foran en film på mac´n og gikk/jogget meg en times tur i soloppgangen. Traff først Sharon, dykerinstruktøren min fra Malaysia på vei til jobb, så deretter landsbyen midt på øya våkne til liv og små skolebarn i skoleuniform på vei til skolen. Slo så av en prat med en eldre, hyggelig spansk herremann og globetrotter jeg traff. Plutselig passerte 5 oransjekledde munker meg på en sti i “jungelen”! Og til slutt traff jeg den søte frisøren som har lakkert tåneglene til Lea og Iben blomstrete. Veldig hyggelig når man begynner å bli litt lokalkjent.
Neste uke drar vi muligens videre til Malaysia. Skal være der i noen uker før vi reiser til Singapore og videre til New Zealand og Rarotonga.
Den opprinnelige planen var å være 5 uker i Thailand, men det blir hverfall 9 eller muligens 10! Tror det er noe som skjer med mange. J
Så langt har reisen innfridd til forveningene.
Jeg har totalt vent meg til et liv barbent, i bikini, uten sminke, hårføner og TV, der hele familen bor på ett rom på 10 m2, kun kaldt vann i dusjen, alltid sand i sengen, og med kun 4 klesskift. Helt stressfritt og de få bekymringene vi har er hvorvidt vi skal ha shrimp eller chicken i curryen. Og hvorvidt jentene kanskje har fått litt for mange is…
Jeg kan av og til savne familien og vennene mine, hjemmet mitt, sofaen, Sørlandschips og Tortilla dipmix, en ordentlig dyne og et liv uten sand.
Men det livet vi lever nå veier lett opp for det savnet. Elsker solen og varmen, alle menneskene vi møter og det at vi som familie har så mye tid sammen. Og så blir det jo ekstra fint å komme hjem igjen og sette pris på all den LUKSUSEN vi har der!!
Jeg gleder meg også til Rarotonga og Costa Rica hvor vi skal være i 1 1/2 og 2 mnd på et sted, i ett hus med eget kjøkken, (hvor jeg kan lage meg min egen omelett til frokost) og med flere soverom og stue.
Har spurt Christian om det er noe han savner, men svaret er nei. Han kunne ikke hatt det anerledes sier han. J
Reiseruten videre er :
Februar: Malaysia – Langkawi, Penang med Georgetown, så innlandet av Malaysia med buss og tog opp i 2000 moh, til gamle engelske kolonisteder med bindingsverkshus og teplantasjer.
25. februar: Kuala Lumpur – Singapore. Treffe mamma der. J
28. februar: Singapore – Auckland, New Zealand. Der skal vi farte rundt med bobil i 4 dager! J
3. mars: Auckland – Rarotonga. 6 uker der. Mamma drar videre til venner i LA etter ca en uke sammen med oss der.
19. april: Rarotonga – LA. (Må mellomlande i Arozona på vei fra LA til Costa Rica, så vurderer et stopp der?)
3.mai: Costa Rica. Hele mai og juni der, et sted på stillhavskysten som heter Nosara.
30. juni: New York.
5. juli: OSLO!
Dette var et lite innblikk i hverdagen vår, her på andre siden av kloden. Det er bare å sende denne videre hvis det er noen jeg har glemt på denne mailinglisten.
Håper alt er bra med dere alle.
Skriv gjerne en hilsen!!
Stor klem fra Anette.
